Hva bør arbeidsgivere lære av milleniumgenerasjonen?

Unge mennesker kan sitte på nøkkelen til fremtidens arbeidsliv.

Eldre generasjoner er ofte kritiske til dagens unge. Men den såkalte milleniumgenerasjonen ser ut til å få ekstra hard medfart, spesielt når det gjelder arbeidslivet.

Det finnes ingen klar definisjon på hvem som tilhører milleniumgenerasjonen, men de fleste regner den som de som er født mellom tidlig 80-tall og 2000.
Selv om definisjonen er noe løs, er det mange som ser ut til å ha en sterk mening om denne generasjonen.

Det finnes en rekke artikler som omtaler milleniumgenerasjonens inntreden i arbeidslivet. En rød tråd i disse er at ledere klager over at arbeidsmoralen er lav, og at de unge ikke ønsker å jobbe seg oppover i bedriftens hierarki. I stedet forventer mange å starte i en høy stilling, uten først å legge grunnlaget over tid.

Spørsmålet er om det ikke heller er arbeidsgiverne som må tilpasse seg de nye tidene?

Nye tider
Forskning rundt milleniumgenerasjonen viser nemlig at den slett ikke er til å kimse av. Generasjonen kjennetegnes ved at de raskt tar til seg ny kunnskap og venner seg til ny teknologi. De jobber gjerne uten faste rammer, er sosiale og omgjengelig, og er generelt fleksible. Dette er karaktertrekk som kan vise seg svært viktige i årene fremover.

Daglig leder Ellen Kristine Breiby hos kommunikasjons- og ledertreningsfirmaet

Ellen Kristine Breiby, daglig leder hos Dale Carnegie

Ellen Kristine Breiby, daglig leder hos Dale Carnegie

Dale Carnegie mener det er mye man kan lære av millenniumsgenerasjonen.

– Arbeidet vårt gjør at vi omgås blandede generasjoner, og jeg ser strengt tatt ikke store forskjellen. I hvert fall ikke på arbeidslyst og andre egenskaper man ser ut til å ha tillagt en hel generasjon. Hovedforskjellen er at den nye generasjonen er mer vant til ny teknologi og sosiale medier – noe som bare er en fordel. Milleniumgenerasjonen bytter kanskje jobb oftere enn tidligere generasjoner gjorde. De har også en mer flytende tilnærming til arbeidsdagen, og ser ikke alltid nødvendigheten av alt skal være ”8 til 4”. Men alt dette er jo en generell utvikling i samfunnet, og ikke særegent for folk født etter 1982, påpeker Breiby.

Tilpasningsdyktige
Ellen Kristine Breiby mener enkelte bruker milleniumgenerasjonen som syndebukk. I realiteten er de bedre tilpasset dagens – og morgendagens – arbeidsliv. Arbeidslivets rammer er i stor endring, ikke minst grunnet den digitale tidsalderens stadig større påvirkning på livene våre. Her er milleniumgenerasjonen mer tilpasningsdyktige, mener Breiby.

– Unge mennesker i dag drikker mindre, oppfører seg bedre, er ydmyke og hjelpsomme, og åpen for ny læring. At de kanskje har en litt annen innstilling til hvordan arbeidsdagen skal legges opp, er mer et resultat av at de har tilpasset seg samfunnet. Det burde kanskje flere av oss tenke mer på: Å tilpasse seg, heller enn å prøve å forandre omgivelsene.

Breiby mener man heller burde snu på problemstillingen, og ta lærdom av den nye generasjonen.
– Spørsmålet er om man ikke bør prøve en annen tilnærming: Hvordan kan man best mulig tilrettelegge arbeidsdagen etter den nye realiteten? Det vil være langt mer produktivt enn å lete etter syndebukker, avslutter hun.

Forskjell på Norden og verden
Even Bolstad Hos HR Norge er på sin side litt i tvil om denne generasjonen virkelig er så spesiell.

– Dette er en ny ungdomsgenerasjon som har vokst opp i sin kontekst – akkurat slik som ungdomsgenerasjoner før dem. ”Utgående ungdomsgenerasjon” slipes til

Even Bolstad, daglig leder i HR Norge

Even Bolstad, daglig leder i HR Norge

mot dem som var før, og utfordres av dem som kommer etter. Kanskje er en av de store forskjellene hvordan vi snakker om dette, mener Bolstad.

Han tror også det er stor forskjell på milleniumgenerasjonen her i Norge, og andre steder i verden.

– I Norden har vi vokst opp i en velstandsboble, det er riktig. Men det innebærer også et sterkt sosialt sikkerhetsnett, tillit til institusjonene, og stor trygghet på seg selv. I andre land er generasjonen gjerne mer desillusjonert, og kalles i enkelte tilfeller ”The Lost Generation”.

Fire kjennetegn
Even Bolstad tror likevel det er visse generelle trekk som kjennetegner milleniumgenerasjonen. Kanskje arbeidsgivere har noe å lære av de fire kjennetegnene Bolstad lister opp:

1: Utfordrer det etablerte
Som mange andre ungdomsgenerasjoner utfordrer millennierne de som går før dem. I en kontekst hvor endringene rundt oss skjer hurtigere og er mer uforutsigbare enn noen gang før, er det særs viktig å dyrke det å bli utfordret og det å utfordre. Milennierne hjelper oss med den jobben

4: Navigerer mellom kulturer og land
Mange er flerkulturelle, mange har stor forståelse for kulturelle forskjeller og «alle» har reist. De vet at alt ikke nødvendigvis er bra fordi det er norsk. I tillegg vet de at det finnes utrolig mye bra andre steder også. Dette hjelper dem å bli mindre etnosentriske, og de har mye bedre forutsetninger for å jobbe godt sammen med mennesker og organisasjoner med annen opprinnelse.

3: Måten de lærer og kommuniserer på
Den yngre generasjonen tar til seg og navigerer gjennom kunnskap på en helt annen måte. De har vokst opp med sosiale medier, tar til seg ny teknologi og henter kunnskap fra YouTube-videoer og podcasts der de trenger det, og når de trenger det. De har vokst opp med Skype og holder nettverket sitt ved like på en annen måte, både profesjonelt og privat.

4: Verdisyn og økosystem
Millenniumsgenerasjonen vet at bærekraft er mer enn et ord, og de bryr seg. De er på mange måter mer verdidrevet og bevisste på verdiene som driver dem. Rekrutteringsmessig har de høyere forventinger til meningsinnhold, og vil gjerne være en del av et økosystem som gir dem det. De løper ikke bare etter pengene – selv om de gjerne vil ha det også.

Du vil kanskje også like:

Humørfylt arbeidsdag er gull verdt

Det lønner seg å ha det gøy på jobb. Det er både forskere og gullduoen Karsten Warholm og Leif Olav Alnes enige i. På tampen av en gullkantet friidrettssesong er det ikke bare nervepirrende innspurter og jubelscener med store, norske flagg og en vikinghjelm vi husker.

Utbrenthet: Perfeksjonisme er skurken

Stiller du høye krav til deg selv eller er redd for å møte veggen? Da bor det kanskje en liten perfeksjonist i deg. Altfor mange kjenner seg igjen i denne beskrivelsen: Du er tappet for energi, er trøtt hele tiden, føler deg deprimert, er emosjonelt utslitt og blir fort irritert.